Horror Scenes og deres økonomiske konsekvenser på meg

Hei, jeg er Denise fra The Single Saver. Robert og jeg bytter innlegg i dag for Yakezie Blog Swap, så du kan gå over til nettstedet mitt for å lese Roberts artikkel om de 10 tingene som motiverer meg til å være økonomisk ansvarlig.

Jeg hater horror filmer. Jeg hater spesielt den typen der folk blir plukket av en etter en. Du vet at det kommer, men du vet ikke når, eller hvordan, eller hvem er neste.

For to år siden ble jeg tvunget, mot min vilje, til å se på en slik scene. Faktisk hadde jeg en forreste sete! Og akkurat som du ser i hver horrorfilm, ble en etter en folk eliminert. Det var alt gjort veldig systematisk og var godt planlagt ut. Skurkene hadde en liste og sjekket offens navn som de gikk sammen. De stoppet ikke før hver person som var på den listen, hadde blitt behandlet.

Forresten var denne horror scenen ikke fra en film. Det var fra virkeligheten.

Dagen "Muzak" døde

For to år siden gikk firmaets hjemmekontor gjennom en stor nedskalering. 5% av arbeidsstyrken ble eliminert (100 + personer) på en enkelt dag. Heldigvis var jeg ikke på "listen", men å se på scenen som ble foldet rundt meg var like traumatisk, som om jeg hadde vært en av de som fikk øksen.

Mitt firma var faktisk heldig. Vi hadde overlevd lavkonjunkturen ganske bra, og derfor var nedskalingen ikke større. Men likevel var det en oppsiktsvekkende våkne samtale at jobber kan elimineres med et blikk av øye.

Scarier fortsatt, er det faktum at de fleste av dem som ble nedstengt fra mitt firma som var i 20s, 30s og tidlig 40s, fant en form for sysselsetting innen 1 år. De som var i sena 40 år og eldre, ser for det meste fortsatt ut.

Jeg er i 30-årene nå. Hvor gammel vil jeg være når den neste store resesjonen rammer vårt land? Kan jeg raskt finne jobb? Vil det være en annen runde av permitteringer i nær fremtid som vil påvirke meg? Disse tankene har skremt meg til å være økonomisk ansvarlig, enda mer enn jeg var før den store layoff.

Heldigvis har jeg alltid vært skatteansvarlig, slik at denne forandringen ikke er så vanskelig for meg. Den eneste gjelden jeg har er mitt boliglån og et billån. Men å se en stor downsizing førstehånd har tvunget meg til å se på min økonomi med et enda mer skeptisk øye. Mitt hovedmåte pleide å være å tjene mer penger enn jeg brukte (alltid gode råd). I dag er mine økonomiske mål litt mer kompliserte. Jeg vil sette meg i en finansiell stilling at hvis jeg plutselig uten jobb i 50-årene, ville jeg kunne overleve helt fint til pensjonering på deltidslønn (som sjansene for å få en heltidsjobb i mitt felt svekkes eldre får jeg). Det betyr at jeg må eliminere boliglånet mitt raskere enn forventet. Det betyr også at jeg trenger å investere mer i pensjonsbesparelser enn jeg hadde vært tidligere.

I tillegg har virkeligheten i vår nåværende økonomi overbevist meg om at jeg trenger å øke nødfonden min, så jeg vil få litt økonomisk pute hvis jeg plutselig blir ledig.

Beskytt deg selv

De siste årene har vært en skummelt tid fra et finansielt synspunkt. USA har gått gjennom den verste resesjonen siden den store depresjonen, og av alle regnskap har vi ikke fullt ut gjenopprettet. Men jeg tror det var også en våkne samtale for mange av oss at vi må være skattemessig ansvarlige for å beskytte oss selv dersom vi møter mer vanskelige tider i fremtiden.

Jeg vil aldri noen gang oppleve en annen av disse horrorfilmscener som den jeg så for noen år siden. Men burde jeg noen gang finne meg selv I skurkenes severdigheter vil jeg i det minste ha de riktige verktøyene (gjeldsfrie, store besparelser, evnen til å leve frugalt) for å beskytte meg selv.

Hvilke verktøy vil du ha?